Spikking er en betegnelse på det håndverket som utføres når man bearbeider emner av treverk ved hjelp av en kniv. Spikking kan være en metode for å fremstille nyttegjenstander eller andre typer mer eller mindre kunstferdige objekter; i andre tilfeller er det selve bruken av hendene som er målet for den som spikker, mens sluttresultatet kan være irrelevant..
Metodikk
Mange spikker med en lett, liten kniv, ofte en lommekniv. Det finnes også spesialiserte spikkekniver med faste knivblader og håndtak som gir bedre grep over lengre tid, og dermed bedre kontroll og presisjon. Noen spikkere foretrekker knivblad med krum knivsegg; andre foretrekker blad med rett knivsegg.
«Spikking» og «treskjæring» er betegnelser på to ulike metoder for å bearbeide tre, med ulike resultater. Til spikking anvender man kun kniv, mens til treskjæring gjør man gjerne bruk av klubbe og meisler, huljern og ofte elektrisk utstyr som dreiebenker. Mange spikkere unngår også å bruke sandpapir på arbeidene sine, fordi sandpapir skaper en mikroskopisk «bust» på treets overflate; i stedet avslutter de prosessen med å gå de over treflatene med hvass kniv slik at overflatene blir silkeglatte.
Det som på engelsk kalles splash whittling er en norsk tradisjonell, dekorativ teknikk hvor en øks brukes til å lage et sildebensmønster.
Sikkerhet
Sikkerhetsregler inkluderer bruk av en fingerbøl eller teip på tommelen og en kuttbestandig hanske på hånden som holder trestykket.
Valg av emner til spikking
Litteratur
- Grønn sløyd: En liten håndbok i spikking og trearbeid, Norges Husflidslag (2023)
