Stopping av tekstiler er en måte å reparere rifter og andre hull i klesplagg og andre tekstile gjenstander. Man kan bruke ulike teknikker og verktøy til stoppingen, og som hovedregel bruker man ulike metoder alt etter om tekstilen som skal repareres er strikket eller vevd. Man kan bruke symaskin eller stoppe for hånd. Ettersom det har blitt stadig færre som har kunnskap om hvordan man stopper, har selve stoppeteknikken blitt ført opp på Norges Husflidslag rødliste for husflidsteknikker.
Synlig vs. usynlig stopping
Tradisjonelt har det gjerne vært et mål at stoppingen skal gjøres på en slik måte at reparasjonen blir minst mulig synlig. Finere, vevde tekstiler kan kunststoppes, en teknikk der en etterligner vevningen, og bruker tråder tatt fra skjulte deler av plagget. Særlig på 2010-tallet og utover har det blitt vanlig i den vestlige verden å fremheve reparasjonen, for eksempel ved å bruke en farge på tråden som skiller seg markant fra fargen på det opprinnelige plagget.
Stopping av strikkede tekstiler
Strikkede strømper og sokker blir utsatt for slitasje i skoene, spesielt på hælen. Også albuer på strikkede ermeplagg er utsatt for hull.
Stopping av tekstiler med masker, typisk strikkeplagg, foregår ved at en legger et redskap med avrundet overflate – en stoppesopp eller et stoppeegg – under partiet som har hull, og strekker ut tekstilet der det skal repareres. Stoppegarnet tres på en stoppenål, der nåløyet er videre enn på en synål.
Syteknikken kan variere, men vanligvis blir det lagt et tett rutenettverk av stoppegarnet over hullet og en centimeter eller så utenfor på alle kanter. Deretter «veves» stoppegarnet vekselvis over og under nettverket av tråder. Resultatet blir en forsterkning som kan gi plagget forlenget brukstid.
Bildegalleri
