factograf
NO

tysk skribent og poet

Heinrich Heine

Heinrich Heine
All data from the card 19
Født
Harry Heine13. des. 1797Düsseldorf (Det tysk-romerske rike)
Død
17. feb. 1856 (58 år)Paris (Det andre franske keiserdømme)
Beskjeftigelse
Lyriker, skribent, journalist, litteraturkritiker, dikterjurist, essayist, kommentator, dramatiker, handelsmann, jurist, komponist, librettist, teaterkritiker
Akademisk grad
Dr.jur.
Utdannet ved
Rheinische Friedrich-Wilhelms-UniversitätFriedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1821–1823)Georg-August-Universität GöttingenHumboldt-Universität zu Berlin
Ektefelle
Augustine Crescence Mirat (1841–)
Far
Samson Heine
Mor
Betty Heine
Søsken
Charlotte EmbdenGustav Heine von Geldern
Nasjonalitet
Kongeriket PreussenFrankrike
Gravlagt
Cimetière de Montmartre
Språk
Tysk, fransk
Medlem av
Corps Hildeso-Guestphalia Göttingen
Periode
Romantikken
Sjanger
Poesi, satire
Viktige verk
Deutschland. Ein Wintermärchen, Atta Troll, Harzreisen, Buch der Lieder, The rabbi of Bacherach
Påvirket av
Friedrich Schlegel, Gotthold Ephraim Lessing, Aristofanes, Lord Byron, Johann Joachim Winckelmann, Johann Wolfgang von Goethe, Novalis, Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Nettsted
https://www.deutsche-biographie.de/gnd118548018.html#ndbcontent, https://de.wikipedia.org/w/index.php?oldid=254683355
IMDb
IMDb

Christian Johann Heinrich Heine (født Harry Heine; 1797–1856) var en tysk dikter, forfatter og journalist. Han var en av 1800-tallets mest betydelige tyskspråklige forfattere.

Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf, og det jødiske navnet hans var Chaim Heine. Faren var en handelsmann som under den franske okkupasjonen, og som resultat av opplysningstiden, hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs, ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karriere. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han fullførte utdannelsen sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år. (Like fullt ble hans verker senere svartelistet av nazistene, siden han var født som jøde.) Ett av hans kjente sitat viste seg profetisk: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»

Heine er kjent både for sin lyriske poesi, som er blitt tonesatt blant annet av lieder-komponister som Franz Schubert, Robert Schumann og Edvard Grieg og for sin «romantiske ironi».

Elisabeth av Bayern reiste et tempel over Heine ved sin villa på Korfu. Hun mente å være et medium, og at hennes egne vers ble diktert henne av Heine fra det hinsidige.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Verker

Reisebilder, 1831
Reisebilder, 1831
  • Gedichte, 1821
  • Tragödien, nebst einem lyrischen Intermezzo, 1823
    • William Ratcliff; norsk oversettelse 1864
    • Almansor
    • Lyrisches Intermezzo
  • Reisebilder. Erster Teil, 1826
    • Die Harzreise; norsk oversettelse 1993: Harzreisen ISBN 82-7488-023-4
    • Die Heimkehr
    • Die Nordsee. Erste Abteilung
  • Buch der Lieder, 1827; norsk gjendiktning ved Herman Wildenvey 1929: Sangenes bok
  • Reisebilder. Zweiter Teil
    • Die Nordsee. Zweite und dritte Abteilung
    • Das Buch Le Grand
    • Briefe aus Berlin
  • Reisebilder. Dritter Teil, 1830
    • Die Reise von München nach Genua
    • Die Bäder von Lucca
  • Reisebilder. Vierter Teil
    • Die Stadt Lucca
    • Englische Fragmente
  • Französische Zustände, 1832
  • Über den Denunzianten. Eine Vorrede zum dritten Teil des Salons, 1833
  • Der Salon. Erster Teil, 1834
  • Der Salon. Zweiter Teil, 1834
    • Zur Geschichte der Religion und Philosophie in Deutschland; norsk oversettelse 1891: Tro og tænkning i Tyskland
    • Neuer Frühling
  • Der Salon. Dritter Teil, 1836
  • Die romantische Schule, 1836
  • Der Schwabenspiegel, 1838
  • Shakespeares Mädchen und Frauen, 1839
  • Schriftstellernöten, 1839
  • Ludwig Börne. Eine Denkschrift, 1840
  • Der Salon. Vierter Teil, 1840
  • Neue Gedichte, 1844
  • Atta Troll. Ein Sommernachtstraum, 1847
  • Romanzero, 1851
  • Der Doktor Faust, 1851
  • Vermischte Schriften, 3 bd., 1854
    • Geständnisse
    • Die Götter im Exil
    • Die Göttin Diana
    • Ludwig Marcus
    • Gedichte 1853 und 1854
    • Lutetia
  • Tragödien, posthumt 1857
  • Letzte Gedichte und Gedanken, posthumt 1869
  • Memoiren, posthumt 1884

Et utvalg av Heines prosa finnes på norsk i Heinrich Heine: Prosa, Oslo: Dreyer, 1977 ISBN 82-09-01535-4.

Litteratur

  • (de) Eberhard Galley: «Heine, Christian Johann Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 286–291 (digitalisering).

Eksterne lenker

(de) Wikiquote: Heinrich Heine – Sitater


Read next

In 99 languages

Text from Wikipedia, CC BY-SA 4.0 · Source article