factograf
NN

Samaria

Samaria
Dothan der Josef i følgje Første Mosebok vart seld av brørne.
Dothan der Josef i følgje Første Mosebok vart seld av brørne.

Samaria eller Shomron (hebraisk שומרון‎, Šoməron; gresk Σαμάρεια; arabisk سامريّون‎, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – òg kalla جبال نابلس, Jibal Nablus) er namnet på eit fjellområde i det gamle Palestina, baser tpå grensene til det bibelske Det nordlege kongedømet Israel. Namnet «Samaria» kjem frå den antikke byen Samaria, hovudstaden i kongedømet Israel. I moderne tid vert området generelt og nesten universelt rekna som ein del av Vestbreidda.

Jordan avstod kravet sitt på området til den Palestinsk frigjeringsorganisasjon (PLO) i november 1988. I 1994, kontroll over områda 'A' (full sivil og tryggleikskontroll av Dei palestinske sjøvstyresmaktene) og 'B' (palestinsk sivilkontroll og felles israelske-palestinsk tryggleikskontroll) vart overført av Israel til Dei palestinske sjøvstyresmaktene. Dei palestinske sjølvstyresmaktene anerkjende ikkje omgrepet Samaria som ein del av området sitt.

Geografi

I nord grensar Samaria til Jezreeldalen, i aust til Jordandalen, i vest til Karemelryggen (i nord) og Sharonsletta (i vest) og i sør av Jerusalemfjella. I bibelsk tid strekte Samaria seg frå Middelhavet til Jordandalen inkludert Karmelberget og Sharonsletta.

Kjelder


  • Denne artikkelen bygger på «Samaria» frå Wikipedia på engelsk, den 29. september 2014.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
  • Rainey, A. F. (November 1988). «Toward a Precise Date for the Samaria Ostraca». Bulletin of the American Schools of Oriental Research. 272 (272): 69–74. doi:10.2307/1356786. JSTOR 1356786.
  • Stager, L. E. (February–May 1990). «Shemer's Estate». Bulletin of the American Schools of Oriental Research. 277/278 (277): 93–107. doi:10.2307/1357375. JSTOR 1357375.
  • Becking, B. (1992). The Fall of Samaria: An Historical and Archaeological Study. Leiden; New York: E. J. Brill. ISBN 90-04-09633-7.
  • Franklin, N. (2003). «The Tombs of the Kings of Israel». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 119 (1): 1–11. {{cite journal}}: Cite has empty unknown parameter: |month= (hjelp)
  • Franklin, N. (2004). «Samaria: from the Bedrock to the Omride Palace». Levanten. 36: 189–202. doi:10.1179/lev.2004.36.1.189. {{cite journal}}: Cite has empty unknown parameter: |month= (hjelp)
  • Park, Sung Jin (2012). «A New Historical Reconstruction of the Fall of Samaria». Biblica. 93 (1): 98–106. {{cite journal}}: Cite has empty unknown parameter: |month= (hjelp)
  • Tappy, R. E. (2006). “The Provenance of the Unpublished Ivories from Samaria,” Pp. 637–56 in “I Will Speak the Riddles of Ancient Times” (Ps 78:2b): Archaeological and Historical Studies in Honor of Amihai Mazar on the Occasion of his Sixtieth Birthday, A. M. Maeir and P. de Miroschedji, eds. Winona Lake, IN: Eisenbrauns.
  • Tappy, R. E. (2007). “The Final Years of Israelite Samaria: Toward a dialog between Texts and Archeology,” Pp. 258–79 in Up to the Gates of Ekron: Essays on the Archelogy and History of the Eastern Mediterranean in Honor of Seymour Gitin, S. White Crawford, A. Ben-Tor, J. P. Dessel, W. G. Dever, A. Mazar, and J. Aviram, eds. Jerusalem: The W. F. Albright Institute of Archaeological Research and the Israel Exploration Society.

Bakgrunnsstoff

  • Samaria i Encyclopædia Britannica 1911
  • Bilete av ruinane i Shomron

Read next

In 58 languages

Text from Wikipedia, CC BY-SA 4.0 · Source article