factograf
NN

Kalsedon

Kalsedon
All data from the card 12
Kategori
Oksidmienral
Kjemisk formel
Silika (silisumdioksid, SiO2)
Molekylvekt
60 g / mol
Farge
Forskjellige
Krystallsystem
Trigonal, monoklin
Kløyv
Nei
Brot
Ujamn, splintrete, muslig
Mohs hardleiksskala
6-7
Glans
Voksaktig, glasaktig, matt, feittete, silkeaktig
Strekfarge
Kvit
Transparens
Gjennomskinnelege
Spesifikk vekt
2,59-2,61
Kniv laga i kalsedon omkr. år 1000
Kniv laga i kalsedon omkr. år 1000

Kalsedon er ein særs finkorna (mikro- til kryptokrystallinsk) varietet av kvarts med fibrig tekstur. Mineralet har voksaktig glans og vanlegvis gråleg farge, men det finst fleire fargetypar som blir brukt som edelsteinar, mellom anna karneol og sarder som er raudlege, krysopras og plasma som er grøne og heliotrop (blodstein) som er grøn med blodraude flekker. Agat er eit banda variant av kalsedon, likeeins onyks og sardonyks, som har parallelle band (brukast til kaméar). Jaspis, flint, chert og prasem er nærskyld med kalsedon, men er meir urein og har korna tekstur. Kalsedon-mineral opptrer særleg i holrom i sedimentære bergartar og i lavaer.

Mineralet er oppkalla etter byen Khalkedon i Tyrkia.

I Noreg er det mellom anna kjent frå kalkstein i området Brevik–Porsgrunn.

Kjelder

  • Ivar Oftedal (1960): Steiner i farger
  • «Kalsedon». Store norske leksikon. 2013-02-26. Henta 14. februar 2014.

Read next

In 63 languages

Text from Wikipedia, CC BY-SA 4.0 · Source article