Washington D.C.

Selv om distriktet er kjent under navnet Washington D.C., er ikke dette hovedstadens offisielle navn. Opprinnelig var området delt opp i fem byer/kommuner: Georgetown, City of Washington, City of Alexandria, County of Washington og County of Alexandria. Det hvite hus og kongressen lå i City of Washington. Områdene sør for elven Potomac, City of Alexandria og Alexandria County, ble i 1846 tilbakeført til Virginia. I 1871 besluttet kongressen at hele det føderale området skulle få et felles styre. De tre gjenværende områdene ble således slått sammen til ett og fikk navnet District of Columbia.

Selv om City of Washington offisielt forsvant i 1871, fortsatte man å bruke navnet på folkemunne. Det er derfor distriktet i dag er kjent som Washington D.C. selv om det offisielle navnet på hovedstaden i USA altså er District of Columbia.

Etter frigjøringen fra Storbritannia i 1776, ble det klart at man hadde behov for en hovedstad som var selvstendig og ikke underlagt en enkelt delstat. I hovedsak fungerte Philadelphia som hovedstad i tiden frem til et føderalt område ble tatt i bruk. 16. juli 1790 besluttet kongressen at området rundt elven Potomac skulle benyttes som føderalt område. Det ble opp til president George Washington å finne det nøyaktige området. Deler av Maryland og Virginia ble avstått til føderale myndigheter og et område på 10x10 miles (16x16 km) ble til det som først ble hetende Territory of Columbia. Området bestod av to eksisterende byer, City of Alexandria på sørsiden av Potomac og Georgetown på nordsiden. Øst for Georgetown grunnla myndighetene en ny føderal by og kalte den City of Washington. Her ble så Det hvite hus og kongressbygningen (Capitol Hill) bygd. George Washington omtalte den selv aldri som annet enn Den føderale byen. I 1801 ble det føderale området offisielt organisert under navnet District of Columbia (DC). Herunder hørte de tre byene City of Washington, Georgetown og City of Alexandria. De resterende områdene innenfor DC ble delt i to kommuner, Alexandria County og Washington County.

USAs myndigheter flyttet til distriktet i 1800, og 27. februar 1801 ble det formelt plassert under Kongressens jurisdiksjon.

Den eldste utdannelsesinstitusjonen innen Washingtons opprinnelige bygrenser var Washington Seminary som ble grunnlagt i 1821, og som i dag går under navnet Gonzaga College High School.

I 1846 ble hele området sør for Potomac tilbakeført til Virginia etter at innbyggerne hadde vist stor misnøye med de føderale myndighetenes politikk for området. Det gjenværende området nord for Potomac er det området som vi i dag kjenner som District of Columbia og det består kun av avstått land fra Maryland.

Først i 1938 fikk distriktet sitt eget flagg.

Distriktet styres av den amerikanske Kongressen, som har delegert en del makt til distriktets lokale myndigheter. District of Columbias innbyggere har kunnet stemme ved presidentvalg siden valget i 1963, jfr. det 23. grunnlovstillegg, ratifisert 29. mars 1961. Distriktet er kun representert i Kongressen av én delegat uten stemmerett i Representantenes hus. De har ikke representasjon i Senatet.

Washingtons lokale myndigheter består av en valgt borgermester og et bystyre. Ikke før 1973 fikk distriktet lov til å ha lokalt valgte politikere. Walter E. Washington var byens første borgermester, og satt fra 1975 til 1979. Nåværende borgermester er Muriel Bowser. Alle borgermesterne som har blitt valgt har vært fra Det demokratiske parti. Bystyret består av tretten valgte representanter. Hver av de åtte bydelene har en representant, mens formannen samt fire representanter velges fra hele byen.

Borgermesteren og byrådet kan sette lokale skatter og lage budsjett, men disse må godkjennes av Kongressen. Det er ikke uvanlig at lokale avgjørelser blir tilsidesatt av den føderale kongressen.^{[trenger referanse]}

Innbyggerne betaler alle føderale skatter (som inntektsskatt), så vel som lokale skatter. Borgermesteren og bystyret vedtar et lokalt budsjett som Kongressen har anledning til å endre. Fordi store deler av byens verdifulle eiendommer er føderal eiendom, og dermed unntatt fra lokal eiendomsskatt, har de lokale myndighetene ofte lave inntekter og dårlig økonomi.^{[trenger referanse]}

Ifølge estimater fra Bureau of the Census hadde Washington pr. 1. juli 2013 en befolkning på 646 449 innbyggere, en økning på 7,4 prosent siden folketellingen i USA i 2010. Økningen er en del av en siden 2000 kontinuerlig veksttrend for byen, etter et halvt århundre med befolkningsnedgang. Byen var den med 24. høyeste innbyggertall i USA i 2010. Ifølge data fra 2010, øker antallet personer innenfor distriktets grenser til over en million personer på dagtid som et resultat av pendlere fra distriktets forsteder.

Befolkningen består av 57,7 % afroamerikanere, 37,4 % hvite, 3,0 % asiater, samt flere minoriteter (2005). Byen var tidligere kjent som USAs drapshovedstad, med 482 drap i 1991. Det har imidlertid vært en kraftig tilbakegang i voldsepisoder det siste^[hvilket?] tiåret.^{[trenger referanse]}

Noen av de viktigste bydelene er Adams Morgan, Anacostia, Barry Farm, Capitol Hill, Chevy Chase Chinatown, Foggy Bottom, Fort Totten og Georgetown.

Arkitektur

Washington har noen av USAs mest berømte bygg, slik som Det hvite hus og Kongressbygningen. I tillegg inneholder distriktet et vell av kjente monumenter. Blant disse er det 169 meter høye Washington-monumentet og minnesmerker over blant andre Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, Franklin D. Roosevelt og Albert Einstein. Washington har også museer som Smithsonian American Art Museum. Byen er også sete for en rekke internasjonale organisasjoner, som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Organisasjonen av amerikanske stater.

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Washington D.C. har en diversifisert økonomi i vekst, hvor privat sektor utgjør en stadig større andel av distriktets arbeidsplasser. Nettoproduksjonen av verdier i distriktet var 103,3 milliarder USD, tilsvarende en 35.-plass av USAs 50 delstater. Nettoproduksjonen for Washington-metropolen var 425 milliarder USD, noe som gjør Washington-metropolen til den fjerde største økonomien blant USAs metropoler.

Den amerikanske hovedstaden avskaffet dødsstraff i 1981, men har ikke henrettet en person siden 1957. I 2025 åpnet president Donald Trump opp for at det kan skje igjen, for første gang på 68 år.

To av de mest trafikkerte lufthavnene som betjener Washington D.C. ligger begge i delstaten Virginia:

• Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn har avganger til innenriksdestinasjoner i USA og i Canada.
• Washington Dulles internasjonale lufthavn er en lufthavn som har avganger, både til en rekke innenriks destinasjoner og utenriks.

Den tredje lufthavnen i området ligger i delstaten Maryland:

• Baltimore–Washington internasjonale lufthavn, med både nasjonal og internasjonal trafikk, og den største av de tre.

Washington D.C. har tolv vennskapsbyer. Alle er hovedsteder bortsett fra Sunderland, som er med på grunn av byen Washington (Tyne and Wear), der George Washingtons forfedre kom fra.

• Ankara
• Accra
• Athen
• Bangkok
• Beijing
• Brussel
• Dakar
• Paris
• Pretoria
• Roma
• Seoul
• Sunderland

Det hvite hus

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Washington, D.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Washington, D.C. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Washington D.C. hos Wikivoyage