Sanksjon (fra latin: sanctio, helliggjøre) er den formelle metoden hvorved et statsoverhode (eller dennes representant) bifaller en ny lov og dermed sluttfører lovgivningsprosessen.
Sanksjon er som regel påkrevet for at en ny lov skal tre i kraft, og nektelse blir i realiteten et veto. Lovgivende forsamlinger har imidlertid ofte mulighet til å forbigå sanksjonsnektelse ved å fatte et vedtak med kvalifisert flertall eller lignende prosesser. Sanksjonsnektelse blir dermed kun et utsettende veto. I innskrenkede monarkier (til forskjell fra absolutte monarkier) er sanksjon som regel kun en formalitet.
