Robert Kempner

Robert Kempner, da en ung tysk jusstudent, satt på publikumsgalleriet under rettssaken mot Soghomon Tehlirjan som overlevde folkemordet på armenerne og drepte Talat pasja i 1921. Rettssaken inspirerte Raphael Lemkin til å utformet begrepet folkemord.

Han arbeidet etter juristeksamen som advokat. Kempner ble ansatt i det prøyssiske politiet og medvirket ved etterforskning og straffeforfølgelse av Adolf Hitler og Wilhelm Frick etter ølkjellerkuppet i 1923. Kempner ville deportere Hitler og ville i 1930 forby nazistpartiet.

I 1928 begynte han ved innenriksdepartementet (Preußische Innenministerium) i Berlin med tittel Oberregierungsrat i politiavdelingen. Kempner var en tydelig motstander av nazistene og forsøkte å hindre dem å komme til makten.

Etter at Hitler ble Tysklands rikskansler i 1933, fjernet Göring Kempner fra sin stilling 9. februar 1933, satt i konsentrasjonsleir og truet med å bli siktet for høyforræderi. I 1935 brukte Frick Kempners jødiske bakgrunn til å ta fra ham statsborgerskapet. Dette ble avverget, men han ble arrestert i 1935. Etter internasjonale protester ble han løslatt.^{[trenger referanse]} Det var trolig Rudolf Diels som brukte sin kontakt med Göring til å få Kempner løslatt fra interneringsleiren Columbia-Haus i Berlin. Da Kempner ble arrestert reiste hans kone til Köln der Diels var leder for den lokale administrasjonen. Kempner og Göring møttes personlig på den tiden og Göring skal avsluttet med: «De kan prise dem lykkelig over at jeg ikke får Dem kastet i fengsel. Forsvinn! La meg aldri se Dem igjen».

Kempner flyktet til Italia i 1936 hvor han underviste i juss et par år og derfra reiste han i 1939 til USA, hvor han ble til 1945.

Kempner var av jødisk opphav og sosialdemokrat. I det prøyssiske statsapparatet arbeidet han blant sammen med Hans Globke, som senere arbeidet både for nazistene og for Konrad Adenauer, og med Rudolf Diels som ble den første sjef for gestapo. Kempner og Globke var venner. Kempner møtte Diels igjen i forbindelse med Nürnbergprosessen.

I USA arbeidet han blant annet ved det juridiske fakultetet ved University of Pennsylvania.

I USA begynte Kempner i 1943 å arbeide for United Nations War Crimes Commission som samlet bevis mot blant andre Göring. Kempner returnerte da til Tyskland og ble assisterende aktor i Nürnbergprosessene, blant annet i OKW-rettegangen. Han medvirket blant annet i sakene mot Göring og Frick. Ingen andre i det amerikanske aktoratet kjente det tyske juridiske systemet så godt som Kempner. Han ledet en egen Defense Rebuttal Section, et team som skulle forutse forsvarernes strategi og forberede kryssforhør. Kempner la frem aktoratets sak mot Frick, hans gamle fiende, og ironien i situasjonen ble kjent i amerikansk presse.

Kempner forhørte Göring 13. oktober 1945 og Göring forsøkte å beklage at han sparket Kempner fra det prøyssiske innenriksdepartementet. Kempner takket da Göring for at han ble tvunget til å forlate Tyskland slik at han reddet livet. Det var deretter en avslappet tone i samtalen mellom de to. Kempner spurte ut Göring blant annet om Riksdagsbrannen. Göring ble tydelig nervøs og urolig da Rudolf Diels ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet samme i det prøyssiske innenriksdepartementet før andre verdenskrig. Kempner forhørte Wilhelm Stuckart, Globkes tidligere sjef.

Kempner var sterkt mislikt i Vest-Tyskland fordi han viste samspillet mellom nazistene og tradisjonelle konservative. I forbindelse med saken mot Ernst von Weizäcker (som symboliserte den tradisjonelle eliten) ble han gjenstand for svertekampanje fra Die Zeit. Kritikken av Kempner hadde til dels antisemittiske preg der blant annet Hamburger Freien Presse (26. juni 1948) understreket at han var jøde.

Wannsee-protokollen

I mars 1947 fikk han kjennskap til den såkalte Wannseeprotokollen blant den nazistiske understatssekretær Martin Luthers papirer. Den tyske regjeringen hadde i januar 1945 gitt ordre om at alle hemmelige dokumenter skulle ødelegges for å unngå at de allierte fikk hånd om dem. Utenriksdepartementet hadde flyttet sine arkiver ut av Berlin på grunn av bombingen og dokumentet overlevde. Kempner viste protokollen til sin sjef, Telford Taylor, som forbløffet spurte: «Is such a thing possible?» («Er noe slikt mulig?») Kempner avhørte flere av deltakerne på Wannsee-konferansen. Etter at protokollen var funnet spurte USAs aktor i Ministerieprosessen (den siste av de tolv etterfølgende Nürnbergprosessene), Robert Kempner, Erich Neumann om han hadde deltatt på Wannsee-konferansen (Neumann nektet). Tiltalen i ministerieprosessen utarbeidet under Kempners ledelse omfattet folkemord definert som både «germanisering» og utslettelse: «systematic program of genocide, aimed at the destruction of nations and ethnic groups within the German sphere of influence, in part by murderous extermination, and in part by elimination and suppression of national characteristics. The object of this program was to strengthen the German nation and the alleged "Aryan" race.»

Kempner ga i 1961 ut boken Eichmann und Komplizen (Eichmann og hans medsammensvorne) før rettssaken mot Adolf Eichmann. Boken gjør rede for Eichmanns bakgrunn og flukt, og drøfter bevisgrunnlaget om holocaust og knytter dette til Eichmanns virke med transport og deportasjon. Kempner stilte som ekspertvitne under rettssaken mot Adolf Eichmann i Jerusalem i 1961.

Etter andre verdenskrig arbeidet han som advokat delvis i USA og delvis i Tyskland og engasjerte seg i å hjelpe ofre for nazistenes forfølgelser til å få skadeserstatning. Han bodde dels i Tyskland og beholdt det amerikanske statsborgerskapet.

• Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. American Political Science Review, 44(2), 447-459.
• Kempner, R. (1940). The Enemy Alien Problem in the Present War. American Journal of International Law, 34(3), 443-458. doi:10.2307/2192924
• Kempner, R. M. (1945). German National Registration System As Means of Police Control of Population, The. J. Crim. L. & Criminology, 36, 362.
• Kempner, R. M. (1947). Murder by government. J. Crim. L. & Criminology, 38, 235.
• Kempner, R. M. (1941). Who is Expatriated by Hitler: An Evidence Problem in Administrative Law. University of Pennsylvania Law Review, 90, 824.
• Kempner, R. M.W. (1961). Eichmann und Komplizen (Europa Verlag, Zürich)

• «Reversal of Fortune: Robert Kempner» (på engelsk). United States Holocaust Memorial Museum. Arkivert fra originalen 13. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015.