Reichsmarine var navnet på den tyske marinen under Weimarrepublikken. I 1935 skiftet den navn til Kriegsmarine som ble en del av Wehrmacht.
I den første perioden, fra 1919 til 1921 ble marinen kalt Vorläufige (den foreløpige) Reichsmarine. Navneendringen i 1935, fra riks- til krigsmarine, bar bud om forvandlingen av marinen til en angrepsstyrke. I 1936 erklærte Adolf Hitler i et hemmelig notat at i løpet av fire år måtte både Wehrmacht og industrien være forberedt på krig.
Etter første verdenskrig ble tyskerne hardt rammet av Versaillestraktaten. For marinen betydde dette at den fikk en begrenset tonnasje. Den kunne maks bestå av seks armerte krigsskip (tysk: «panzerschiffe»), seks kryssere, tolv jagere og tolv torpedoskip. Det første store skipet tyskerne bygde etter krigen var lettkrysseren «Emden». Dette skipet ble fulgt opp av enda tre nye lettkrysserne «Königsberg», «Karlsruhe» og «Köln», alle av Königsberg-klassen. Krysserne «Leipzig» og «Nürnberg» ble bygd i en moderne utgave av samme klasse. Versaillestraktaten begrenset også tyskerne til og ikke kunne bygge slagskip på mer enn 10 000 tonn.[trenger referanse] Dette gjorde at tyskerne heller bygde lommeslagskipene «Deutschland», «Admiral Scheer» og «Admiral Graf Spee».
