Nicolas Paul Stéphane Sarközy de Nagy-Bocsa (født 1955) er en fransk jurist og konservativ politiker som var Frankrikes president 2007–2012.
Han ble i 2025 fratatt Æreslegionen etter rettskraftig dom for korrupsjon. Philippe Pétain er den eneste tidligere president som har mistet æreslegionen. Ankedomstolen bekreftet i desember 2024 dom fra 2021 for korrupsjon og forsøk på å påvirke dommer; Sarkozy ble dømt til å bære en elektronisk fotlenke i 12 måneder. Opprinnelig var han dømt til 3 års fengsel, men dette ble omgjort til 1 år med fotlenke. Dommen er uvanlig og den mest alvorlige mot en politiker etter andre verdenskrig; det var første gang en tidligere president ble dømt til fengsel. Fotlenken ble fjernet i mai 2025 etter at Sarkozy hadde båret den i tre måneder uten at dommen ble endret; Sarkozy må melde fra om sine bevegelser internasjonalt og blir fulgt opp av fengselsesvesenet.
I mars 2025 ble Sarkozy tiltalt for å ha søkt pengestøtte fra Muammar Gaddafi i forbindelse med presidentvalget i 2007; aktor krevde 7 års fengsel. I september 2025 ble han funnet skyldig og dømt til 5 års fengsel i denne saken. Ifølge dommen må Sarkozy sitte i fengsel selv om dommen ankes på grunn av sakens alvor. Ved ankesaken i mai 2026 la påtalemyndigheten igjen ned påstand om 7 års fengsel.
Fra lokalpolitiker til minister
Sarkozys politiske karriere begynte da han var 23 år, da han ble medlem av bystyret i Neuilly-sur-Seine. Sarkozy var fra 1983 til 2002 ordfører i Neuilly-sur-Seine, en av de rikeste kommunene i Frankrike. Han var minister under styret til François Mitterrand i hans siste periode som president, 1993–1995.
Sarkozy var leder for Unionen for en folkebevegelse (UMP). Da Jacques Chirac satt som president var Sarkozy innenriksminister i regjeringen hans, deretter ble han utnevnt til minister for økonomi i Jean-Pierre Raffarins siste regjering mellom mars 2004 og mai 2005. Sarkozy ble utnevnt til innenriksminister igjen i Dominique de Villepins regjering, som satt ved makten i Frankrike i perioden 2005–2007.
Som president
Sarkozy var landets president fra 16. mai 2007. Han oppga å ville revitalisere den franske økonomien, lovet å gjenopplive arbeidsmoralen, fremme mer initiativ og bekjempe intoleranse blant befolkningen. I utenrikspolitikken ville han styrke handelsbåndene med Storbritannia og han gikk inn for et mye tettere samarbeid med USA, på det politiske plan.
Tap for Hollande
I presidentvalget i 2012 fikk Sarkozy nest flest stemmer (27,18 %) i valgets første runde og møtte François Hollande fra Parti socialiste til den avgjørende valgomgangen 6. mai 2012, hvor Sarkozy tapte til François Hollande med 3,2 % eller 1 139 983 stemmer. Med dette trakk Sarkozy seg tilbake fra det politiske liv.
Mistanker om ulovligheter
I mars 2018 ble Nicolas Sarkozy satt i varetekt av det franske politiet og avhørt på grunn av mistanker om at han og hans parti før valget i 2007 kan ha mottatt ulovlige, skjulte økonomiske bidrag fra Libyas daværende leder Muammar Gaddafi.
Sarkozy ble 1. mars 2021 dømt til tre års fengsel, hvorav to år betinget, for korrupsjon. Han hadde sammen med sin advokat, forsøkt å bestikke en dommer. Han sonet dommen med elektronisk fotlenke. På grunn av dommen ble han fratatt Æreslegionen.
Sarkozy ble 30. september 2021 dømt for ulovlig valgkampfinansiering ved presidentvalget i 2012.
Den 25. september 2025 ble Sarkozy funnet skyldig i ulovlig valgkampfinansiering til hans presidentkampanje i 2007. Sarkozy ble for dette dømt til fem års fengsel. Saken er ikke rettskraftig, og kan derfor ankes.
Familie
Familiebakgrunn
Sarkozy er sønn av Pál István Ernő Sarkozy de Nagy-Bócsa, en ungarsk aristokrat, og hans kone Andrée Jeanne «Dadu» Mallah (født Paris, 12. oktober 1925, død 14. desember 2017), som var av fransk-katolsk og gresk-jødisk (Thessaloniki) opprinnelse. De ble gift den 8. februar 1950 og skilte lag etter 9 år, i 1959. Selv om Sarkozys familie opprinnelig var protestantisk, så tilhørte Sarkozys mor, Katalin Tóth de Csáford, en katolsk adelsfamilie.
Hans far ble født 5. mai 1928 i Budapest[trenger referanse] inn en familie som tilhørte den ungarske adelen. Hans fars stamfar ble en del av adelen i Ungarn, 10. september 1628 for sin rolle i bekjempelsen av hæren til Det osmanske riket. Familien hadde ca. 705 dekar med jord i det 18. århundre, og i tillegg eide familien et lite slott i landsbyen Alattyán, i nærheten av Szolnok, som ligger 92 km øst for den ungarske hovedstaden Budapest.
Da den sovjetiske Røde armé rykket inn i Ungarn i 1944, flyktet familien til Sarkozy fra landet og de kom seg inn i Tyskland. De kom tilbake til hjemlandet igjen året etter, men alt de eide var blitt beslaglagt. Sarkozy flyktet først til Østerrike og deretter videre til Tyskland, samtidig som hans mor rapporterte til myndighetene om at sønnen hadde druknet i Balatonsjøen. Til slutt kom han til Baden-Baden, nær den franske grensen, der hovedkvarteret til den franske hæren i Tyskland var stasjonert, og der møtte han en flere rekrutterer for den franske fremmedlegionen.
Han registrerte seg til den franske fremmedlegionen for en periode på fem år, og ble sendt for militær opplæring til Sidi Bel Abbes, i den franske Fremmedlegionens hovedkvarter. Han vendte tilbake til det sivile liv og flyttet til Marseille i 1948. Han søkte også om å få et fransk statsborgerskap (ettersom han var blitt regnet som statsløs person frem til da). Det var på denne tiden at han møtte sin fremtidige kone, Andrée Mallah.
Andrée Mallah, som var en juss-student, var datter av Benedikt Mallah, en urologisk kirurg. Benedict Mallah var født i 1890, inn i det sefardiske jødiske samfunnet i Thessaloniki, som på denne tiden var en del av Det ottomanske riket. Selv om Benedict Mallah hadde konvertert til katolisismen, måtte han og hans familie likevel flykte fra Paris og søke tilflukt på en liten gård i Corrèze under den andre verdenskrig for å unngå å bli arrestert og overlevert til de tyske nazistene. Under Holocaust ble mange av deres slektninger som fremdeles opphold seg i Thessaloniki, deportert til utryddelsesleirer. I alt ble minst 57 familiemedlemmer drept av nazistene under krigen.
Paul Sarkozy og Andrée Mallah slo seg etter krigen ned i Paris, og fikk tre sønner: Guillaume, født i 1951, som er entreprenør innen tekstil-industrien, Nicolas, født i 1955, og yngstesønnen François, født i 1957 (ansatt i et konsulentselskap innenfor helsevesenet). I 1959 forlot Paul Sarkozy sin kone og deres tre barn. Han giftet seg senere på nytt tre ganger og fikk to barn i disse ekteskapene. Hans tredje kone, Christine de Ganay, var gift med USAs ambassadør Frank G. Wisner.
Ekteskap
Sarkozy giftet seg med sin første kone, Marie-Dominique Culioli, 23. september 1982; hennes far var en farmasøyt fra Vico (en landsby nord for Ajaccio, Korsika). De hadde to sønner, Pierre (født i 1985) og Jean (født i 1986). De skilte seg etter å ha vært separert i mange år.
Som ordfører i byen Neuilly-sur-Seine, møtte Sarkozy den tidligere modellen og samfunnskontakten Cécilia Ciganer-Albeniz (oldebarn av komponisten Isaac Albeniz), da han forrettet i bryllupet hennes, som var med TV-verten Jacques Martin. I 1988 forlot hun sin ektemann til fordel for Sarkozy. Sarkozy giftet seg med henne i oktober 1996. De fikk en sønn, Louis, født den 23. april 1997.
Sarkozy og Cecilia skilte lag den 15. oktober 2007, kort tid etter han ble valgt som president. Hun var hans andre kone.
I 2007 møtte Sarkozy den italiensk-fødte sangeren og modellen Carla Bruni i et middagsselskap, og snart begynte han et forhold med henne. De giftet seg 2. februar 2008 i Elyséepalasset i Paris.
Eksterne lenker
- (en) Nicolas Sarkozy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nicolas Sarkozy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nicolas Sarkozy på Internet Movie Database
- (sv) Nicolas Sarkozy i Svensk Filmdatabas
- (fr) Nicolas Sarkozy på Allociné
- (en) Nicolas Sarkozy hos The Movie Database
- (fr) Nicolas Sarkozy på Facebook
- Nicolas Sarkozy på Flickr
- (fr) Nicolas Sarkozy på Instagram
- (fr) Nicolas Sarkozy på X (tidligere Twitter)
- (en) Nicolas Sarkozy hos Europaparlamentet
- Kronikk i Bergens Tidene Hvem er redd for Nicolas Sarkozy?
- Kronikk i Minerva "Sarkoland" Arkivert 26. april 2022 hos Wayback Machine.
- Kronikk i Bergens Tidene Sarkozy – på sporet av tapt prestisje
