Mingoene (engelsk: mingo; flertall: mingos), eller Ohio-irokesere og Ohio-senecaer, refererer til en irokesisk-talende gruppe av amerikansk urfolk, som består av indianere som migrerte vestover til Ohio-området på midten av 1700-tallet, hovedsakelig senecaer og cayugaer. Disse folkene ble kalt mingos av angloamerikanerne, en korrumpert form av mingwe, et østalgonkinsk navn på irokesisktalende grupper generelt.
Mesteparten av ohiosenecaene ble tvunget til å flytte til Indianerterritoriet tidlig på 1830-tallet under Indian Removal-programmene. Ved overgangen til 1900-tallet mistet de kontrollen over fellesland da eiendom ble allokert til individuelle hushold i et assimileringsforsøk knyttet til Dawes Act og fjerning av indianske krav om å forberede en delstatssøknad om Oklahoma. På 1930-tallet omorganiserte mingoetterkommere seg til en samme, og ble anerkjent i 1937 av de føderale myndigheter som seneca-cayuga-stammen av Oklahoma.
