Merkurstav (☤; latin: caduceus, fra gresk: κηρύκειον, kērukeion; «herolds stav») er en stav som ble båret av Hermes, gudenes sendebud i gresk mytologi, Hermes Trismegistos i synkretistisk gresk-egyptisk mytologi, og Merkur (latin Mercurius) i romersk mytologi. Det er fra sistnevnte at den norske betegnelsen er avledet fra. Den samme stav ble båret av andre sendebud, herolder, som Iris, sendebud for Hera. Staven identifiserte sendebudet og var utformet som sammenflettet av to slanger, noen ganger anbringet oppå vinger. I romersk ikonografi ble det avbildet å bli båret i Merkurs venstre hånd. Staven, som opprinnelig var en olivengren, representerte et tegn på en fredelig ambassadør hvor staven var en identifikasjon og den som holdt den var fredet. Staven representerer kraft og slangene representerer visdom. Den har tidvis blitt feilaktig forvekslet som et symbol for medisin ved at den er forvekslet med Asklepiosstaven, symbolet til Asklepios, den greske guden for medisin, men sistnevnte er omslynget av kun én slange.
Noen kilder antyder at den eldste framstillingen av merkurstaven er forankret i Mesopotamia med den sumeriske guden Ningishzida; symbolet hans, en stav med to slanger flettet rundt seg, dateres tilbake til mellom 4 000 f.Kr. og 3 000 f.Kr. Denne ikonografien kan ha vært en representasjon av to slanger som kopulerer.
Som et symbol representerer staven Hermes / Merkur, og i forlengelsen av handelsnæringen, yrker eller foretak knyttet til guden som også representerte handelen. I senere antikken ga merkurstaven grunnlaget for det astronomiske symbolet for planeten Merkur. Gjennom bruken i astrologi, alkymi og astronomi har den også kommet til å betegne planeten Merkur og i forlengelsen av det eponyme planetariske metallet kvikksølv (mercury på engelsk). Det ble hevdet at staven ville vekke de sovende og sende de våkne til å sove. Hvis de ble brukt på døende, var deres død mild; hvis de ble brukt på de døde, vendte de tilbake til livet.
I forlengelsen av sin tilknytning til kvikksølv og Hermes / Merkur, er merkursteven også et symbol på handel og forhandling, to riker der utveksling balansert av gjensidighet er anerkjent som et ideal. Denne assosiasjonen er eldgammel, og konsistent fra den klassiske antikken til modernitet. Merkursteven er også et symbol på trykking, i forlengelse av Merkurs attributter knyttet til skrift og veltalenhet.
En grafisk stilisering av den allegoriske figuren, brukt som symbol i våpenskjold og andre kjennetegn, mens en ren strekfigur som øverst har en sirkel og en halvsirkel, brukt blant annet på mynter i antikken. Som en strekfigur som likner et firetall, brukt i bumerker, astrologi, er benyttet som metallsymbol, som runetegn og på primstaver.
Antikken
Mytologi
Den homeriske hymnen til Hermes forteller hvordan hans halvbror Apollon ble trollbundet av musikken til Hermes fra lyren hans laget av et skilpaddeskall, som Hermes i vennskapelighet ga ham. Til gjengjeld ga Apollon en kērukeion, merkurstav, til Hermes som en gest av vennskap. Assosiasjonen med slangen knytter dermed Hermes til Apollon, ettersom slangen senere ble assosiert med Asklepios, «Apollons sønn».
Assosiasjonen mellom Apollon og slangen er en fortsettelse av det eldre indoeuropeiske motivet dragedreper. Den tyske filologen Wilhelm Heinrich Roscher (1913) påpekte at slangen som attributt for både Hermes og Asklepios er en variant av den «forhistoriske semi-ktoniske slangehelten kjent i Delfi som Python», som i antikkens greske mytologi blir drept av Apollon.
En gresk opphavsmyte til merkurstaven er en del av historien om den blinde profeten Teiresias, som fant to slanger som kopulerte og drepte hunnen med staven sin. Teiresias ble umiddelbart forvandlet til en kvinne, og slik ble det til han var i stand til å gjenta handlingen med den mannlige slangen syv år senere. Denne staven kom senere i guden Hermes’ besittelse, sammen med dens transformative krefter.
En annen myte antyder at Hermes så to slanger flettet inn i dødelig kamp. Ved å skille dem fra hverandre med staven sin skapte han fred mellom dem, og som et resultat ble staven med to slanger sett på som et tegn på fred.
I Roma refererer romerske Titus Livius til den som forhandlet fram fredsordninger under diplomatisk beskyttelse av den merkurstaven han bar.
Ikonografi
I noen vasemalerier er antikke skildringer av den greske kērukeion noe forskjellig fra den som ofte sett moderne representasjonen. Disse representasjonene viser de to slangene på toppen av staven, krysset for å lage en sirkel med hodene til slangene som ligner horn. Denne antikke grafiske formen, med en ekstra tverrstang til staven, ser ut til å ha gitt grunnlaget for det grafiske tegnet for planeten Merkur (☿) brukt i gresk astrologi fra senantikken.
Opprinnelse og komparativ mytologi
Det greske begrepet kērukeion betegnet enhver budbringer og herolds stav, ikke nødvendigvis særskilt knyttet til Hermes.
I sin studie av Hermes-kulten antok den engelske akademikeren Lewis Richard Farnell (1909) at de to slangene ganske enkelt hadde utviklet seg av ornamenter av hyrdestav som ble brukt av herolder som deres stav. Denne spekulasjonen har blitt avvist av senere forskere som peker på parallell ikonografi i oldtidens kulturer i Det nære østen. Det har blitt hevdet at staven sammenflettet med to slanger i seg selv representerte en gud i den før-antropomorfe epoken. I likhet med hermen eller priapisme, ville den dermed være en forgjenger for den antropomorfe Hermes fra den antikke tidsalder.
Oldtidens nære østen
Orientalisten William Hayes Ward (1910) oppdaget at symboler som lignet på den antikke merkurstaven noen ganger dukket opp på mesopotamiske sylinderforseglinger. Han antydet at symbolet oppsto i tiden mellom 4 000 og 3 000 f.Kr., og at det kan ha vært kilden til den greske kērukeion. Arthur Frothingham inkorporerte Wards forskning i sitt eget arbeid, publisert i 1916, der han antydet at prototypen til Hermes var en «orientalsk guddom av babylonsk opphav» representert i sin eldste form som en slangegud. Fra dette perspektivet var merkurstav opprinnelig representativ for Hermes selv, i sin eldste form som underverdensguden Ningishzida, «budbringer» for «jordmoderen». Merkurstaven nevnes forbigående av Walter Burkert som «egentlig bildet av kopulerende slanger overtatt fra tradisjonen i oldtidens nære østen».
I egyptisk ikonografi er Djed-søylen, som representerer stabilitet i egyptisk hieroglyfer, framstilt som å inneholde en slange i en frise av Dendera tempelkomplekset.
India
Merkurstaven vises også som et symbol på de utstansede myntene til Mauryariket i oldtidens India, i det tredje eller andre århundre f.Kr. Numismatisk forskning tyder på at dette symbolet var symbolet til den buddhistiske kongen Ashoka, hans personlige mudrā, merke. Dette symbolet ble ikke brukt på de før-mauryanske myntene, men kun på myntene fra Maurya-perioden, sammen med symbolet med tre buede høyder, «påfuglen på bakken», triskeler og Taxila-merket. Det vises også hugget i basaltstein i noen få templer i ghater (trappetrinn som leder ned til vann) i vestlige India.
Tidlig moderne bruk
I tidlig moderne tid ble merkurstaven brukt som et symbol på retorikk grunnet at veltalenhet var assosiert med Merkur.
Moderne bruk
Symbol for handel
En forenklet merkurstav finnes i ordbøker, som et «kommersielt begrep» helt i tråd med tilknytningen til Hermes med handelsnæringen. I denne formen er staven ofte avbildet med to vinger og slangene utelatt eller redusert til en liten ring i midten. Tollvesenet i tidligere Øst-Tyskland demonstrerte merkurstavens tilknytning til terskler, oversettere og handel i tjenestemedaljene som ble utstedt til deres ansatte. Merkurstaven er også symbolet på tollorganet i Bulgaria og for den økonomiske administrasjonen i Slovakia (skatte- og tolladministrasjonen). Emblemene til Belarus’ tollvesen og tollvesenet i Kina er tilpasning av en merkurstav med en nøkkel. Emblemet til Russlands føderale tollvesen har en merkurstav som krysser en fakkel på våpenskjoldet. Våpenskjoldet til Ukrainas Universitet for handel og økonomi i Kyiv har to kryssede fakler med en merkurstav på skjoldet.
Forveksling med asklepiosstaven
Det er relativt vanlig, spesielt i USA, å finne merkurstaven, med sine to slanger og vinger, (mis)brukt som et symbol på medisin i stedet for asklepiosstaven, med bare en enkelt slange. Denne bruken ble popularisert ved adopsjonen av merkurstaven som dens insignier av den amerikanske hærens medisinske korps i 1902 etter insistering fra en enkelt offiser (selv om det er motstridende påstander om hvorvidt dette var kaptein Frederick P. Reynolds eller oberst John R. van Hoff).
Asklepiosstaven er det dominerende symbolet for profesjonelle helseorganisasjoner i USA. En undersøkelse fant at 62 % av profesjonelle helseorganisasjoner brukte asklepiosstaven som sitt symbol. Den samme undersøkelsen fant at 76% av kommersielle helseorganisasjoner bruker feilaktig merkurstaven. Forfatteren av studien antyder at profesjonelle foreninger er mer sannsynlig å ha en historisk forståelse av de to symbolene, mens kommersielle organisasjoner er mer sannsynlig å være opptatt av den visuelle innvirkningen et symbol vil ha på salget.
Den langvarige historiske assosiasjonen mellom merkurstaven og handelsnæringen har skapt betydelig kritikk av den brukes innenfor medisin. Medisinske fagfolk hevder at asklepiosstaven er langt bedre til å representere det medisinske fagfeltet.
Datakoding
For bruk i dokumenter utarbeidet på datamaskin, har symbolet kodepunkt i Unicode, ved U+2624 ☤ CADUCEUS. Det er en lignende glyf kodet på U+269A ⚚ STAFF OF HERMES, et alkymistisk symbol på U+1F750 🝐 ALKEMISK SYMBOL FOR CADUCEUS, og en astrologisk på U+2BDA ⯚ HYGIEA. [For informasjon om hvordan du skriver inn symbolet, se Unicode-inntasting (eller kopier/lim inn direkte).] Disse symbolene finnes ikke i alle skrifttyper og fonter, spesielt eldre.
Allegorisk figur
Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske merkurstaven. Statuen av guden Merkur utenfor bygningen til Oslo børs, holder en slik stav, som symbol for handel og lignende næringsvirksomhet.
Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, renessansen og senere. Den er også formet heraldisk og brukt i noen våpenskjold, blant annet i kommunevåpenet til den finske byen Tammerfors.
Strekfigur med sirkel
En strekfigur fra antikken er ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en sirkel, og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i antikkens Hellas og Midtøsten.
Som astronomisk symbol for planeten Merkur brukes en tilsvarende figur med kort stav med tverrstav (korsformet), sirkel og halvsirkel.
Våpenskjold og flagg
Merkurstaven er benyttet på flere våpenskjold og flagg.
-
-
-
Våpenskjoldet til Saint-Pantaléon, Frankrike -
Våpenskjoldet til Gmina Nur, Polen -
Emblemet til tolletaten i Russland -
Våpenskjoldet til Irbit, Russland -
Våpenskjoldet til Bengtsfors kommune, Sverige -
-
Våpenskjoldet til Berdytsjiv, Ukraina -
Våpenskjoldet til Kharkiv, Ukraina -
Emblemet til språket volapük -
Tollflagget til Belarus -
Tollflagget til Kina -
Flagget til City of Brisbane, Australia -
Det uoffisielle flagget til Vancouver Island, Canada
Litteratur
- Bunn, J.T. (1967): Origin of the caduceus motif, JAMA, United States National Institutes of Health: National Center for Biotechnology Information. PMID 4863068
- Burkert, Walter (1979): Structure and History in Greek Mythology and Ritual, University of California.
- Friedlander, Walter J. (1992): The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine. Greenwood Press. ISBN 978-0-313-28023-8..
- Lisman, J.W. (2013): Cosmogony, Theogony and Anthropogeny in Sumerian texts. Ugarit-Verlag.
- Tyson, Stuart L. (1932): «The Caduceus», The Scientific Monthly. 34 (6): 492–498. Bibcode:1932SciMo..34..492T.
