Lope de Vega

5 min read
In 96 languages
2 images

All data from the card 17

Født: Félix Lope de Vega Carpio25. nov. 1562Madrid (kronregionen Castilla)
Død: 27. aug. 1635 (72 år)Madrid (kronregionen Castilla)
Beskjeftigelse: Dramatiker, lyriker, skribent, oversetter, katolsk prest, librettist
Utdannet ved: Universitetet i AlcaláColegio Imperial de MadridAcademia de Matemáticas, Madrid
Ektefelle: Juana de Guardo (1598–1612)Isabel de Alderete y Urbina (1588–1594)
Barn: Marcela de San Félix
Nasjonalitet: Spania
Gravlagt: San Sebastian Church
Språk: Spansk
Medlem av: Congregation of Secular Priests of Saint Peter the Apostle
Utmerkelser: Ridder av den suverene Malteserorden (1627)
Periode: Den spanske gullalder, barokklitteratur
Sjanger: Teater
Debuterte: 1572
Aktive år: 1572–
Viktige verk: Historia om ein landsby
IMDb: IMDb

Félix Lope de Vega y Carpio (født 25. november 1562 i Madrid i Spania, død 27. august 1635 samme sted) var en spansk dramatiker og mot slutten av livet katolsk prest, skjønt med en personlig tilnærming til hva det innebar.

Liv og virke

Bakgrunn

Lope de Vegas store talenter ble manifestert og utviklet seg fra meget tidlig alder. Han gjorde vers, heter det, da han var fem år gammel (hvis man da kan tro hans første biograf, Montalván); ti år gammel var han så stiv i latinen at han oversatte Claudians De raptu Proserpinæ metrisk på spansk, og sin første komedie, El verdadero amanta – den har man fortsatt, og den er forbausende god – skrev han i sitt 13. år.

Han tok sin utdannelse på en jesuittskole. Vidunderbarnet var ingen blek og spinkel drivhusplante: nedstammende fra den kraftige, nordspanske befolkning i la Montaña styrket han seg med legemsøvelser og førte sin kårde som en mester. Sammen med en skolekamerat, fortelles det, dro han i ung alder på eventyr ut i den vide verden – en utflukt som riktignok endte prosaisk nok med at politiet besørget dem hjemsendt.

Dramatiker

Som ung begynte han å skrive drama for teatrene i Madrid, og han ble den mest fremtredende dramatikeren i det spanske teaterets gullalder.

Kjærlighetshistorier hadde han allerede hatt fullt opp av som student (i Alcalá), da han 1583 dro av sted som soldat på toktet til de asoriske øyer. Til årene etter hjemkomsten hører hans stormfulle elskovsforhold til en dame som han har skildret – diktning og sannhet om hverandre – i den interessante dialogiserte romanen Dorotea. Damens virkelige navn var Elena Osorio og hun var skuespillerinne. Forholdet endte notorisk med en injurieprosess idet Lope de Vega ble anklaget for å ha forfattet skandaletekster mot henne som han hadde sunget om tidligere under navn av Filis, og mot hennes familie. Det var skinnsyke som hadde forledet ham til dette. Han ble gitt en streng straff i 1588, men flyktet til Valencia og gikk ikke lenge etter om bord på orlogsskipet San Juan.

Slik ble det at de Vega tjenestegjorde i den spanske armada.

Han levde deretter en stund i Toledo.

Fra 1605 og fram til sin død var han privatsekretær hos greven av Sessa, Don Luis Fernandez de Cordoba.

Fra 1588 skrev Lope de Vega et stort antall historiske dramaer og i tillegg noen skuespill der handlingen var lagt til hans egen samtid. Produksjonen har blitt anslått til å telle omtrent 2 000 skuespill og dramastykker, men forskere tror i dag at dette anslaget er noe overdrevet. Antakelig skrev han omkring 700 skuespill og dramastykker, hvorav omtrent 400 er bevart.

Et flertall dreier seg om historiske begivenheter, og av de mest kjente er Maestro de Danzar, Azero de Madrid og Noche de San Juan. Andre kjente drama som berører andre emner er Jerusalen conquistada (Det erobrede Jerusalem], Pastores de Belen (Hyrdene i Betlehem) og Dorotea.

I 1958 oppførte NRK Radioteateret Lope de Vegas Fuenteovejuna som hørespill under tittelen Fårekjelda.

I august 1613 døde Lope de Vegas hustru, Juana Guardo. Ikke lenge etter ble han prest, i 1614. Han sluttet da å forfatte skuespill og viet i stedet sin videre forfattergjerning til annen, ikke minst religiøs, poesi.

Til tross for fremskreden alder og presteverdigheten ga han fortsatt sine samtidige stoff til forargelse og satire ved det brødefulle og lidenskapelige forholdet til en gift dame, Marta de Nevares Santoyo. Og han fortsatte å dikte også om meget annet enn religiøs poesi. Han bodde fra 1610 til sin død i Madrid.

Forskjellige æresbevisninger ble tildelt ham i disse senere leveårene. Han ble således apostolisk protonotar i Toledo i 1616, og 1627 gjorde paven ham til Dr. theol. og johannitterridder som takk for et dikt hvori han besang Maria Stuarts død.

Men han ble også rammet av mange harde støt på sine eldre dager. Hans talentfulle, uekte (men legitimerte) datter Marcela var blitt nonne i 1623. Omtrent ved denne tid ble den før nevnte Doña Marta blind og sinnssyk og døde i 1632; sønnen Felix Lope, en bror til Marcela, druknet ved et skipbrudd i 1634, og samme år løp Lope de Vegas og Martas datter Antonia Clara bort hjemmefra med en adelsmann. Under disse omstendighetene la det seg flere og flere skygger over Lope de Vegas sinn og nedbrøt hans helbred, og hans andaktsøvelser, endog piskinger til blods og medvirkning ved autodaféer opptok mer og mer av hans tid. Men egentlig syk hadde han kun vært i ganske få dager da han døde, og pennen var i hans hånd nesten til det siste. Feliciana, datter av hans andre hustru, utnevnte han til sin universalarving.

Lope de Vega døde fattig i Madrid, sin fødeby, da nesten alle hans store inntekter fra forfatterskapet ble gitt til kirkelige veldedighetsformål.