Klimaksfasen er en av de tre suksesjonsfasene i et økosystem.
Klimaksfasen er «det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser». Under klimaksfasen er biomassen på det største og det etableres vegetasjonstyper der artene har tilpasset seg hverandre i forhold til kampen om ressurser.
Ifølge Monoklimaksteorien, gjort rede for av Frederic Clements, utvikler alle plantesamfunn seg mot kun ett klimakssamfunn i hver region, og at dersom de får utvikle seg lenge nok vil alle samfunn i regionen nå dette klimakssamfunnet. Denne teorien ble avvist av Henry A. Gleason. Polyklimaksteorien hevder at flere klimasamfunn kan eksistere i samme region og at ulikt næringsinnhold i jorda, jordfuktighet, aktiviteter fra dyr med mer er faktorer som påvirker likevekten og klimakssamfunnet.
En løvskog, barskog eller en fjellbørkeskog er eksempler på klimakssamfunn i Norge. Etter noen hundre år er det stabile økosystemet etablert på nytt. Gamle og døde trær gir næring til et mangfold av sopp, moser, instekter og fugler.
