Karisk er et utdødd språk i den luviske undergruppen av den anatoliske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien, og ble snakket av befolkningen i Karia sørvest i Anatolia. De kjente tekstene er få, og det mest kommer fra oldtidens Egypt hvor rundt 170 kariske inskripsjoner fra er kjent, mens bare rundt 30 er kjent fra selve Karia.
Karia er en region i det vestlige Anatolia mellom de antikke regionene Lykia og Lydia, et navn som muligens først ble nevnt i hettittiske kilder. Karisk er nært beslektet med lykisk og milyansk («lykisk B»), og begge er nært beslektet med, men ikke direkte etterkommere av, luvisk. Hvorvidt korrespondansen mellom luvisk, karisk og lykisk skyldes direkte avstamning (det vil si en språkfamilie som representert ved en tremodell), eller skyldes effekten av en språkbunt, er omstridt.
Bemerkelsesverdig er den kariske skriften, som besto av skriftstegn hvorav de fleste var basert på bokstaver i det greske alfabetet, men hvor de fleste hadde en helt annen lydverdi enn på gresk.
Eksterne lenker
- «Carian keyboard». SIL International. Besøkt 9. mars 2023.
- «Digital etymological-philological Dictionary of the Ancient Anatolian Corpus Languages (eDiAna)». Ludwig-Maximilians-Universität München.
