Fotografi

Ordet fotografi kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos), som betyr lys, og γραφή (graphê), som betyr tegning. Ordet fotografi betyr bokstavelig talt «å tegne med lys».

Fotografiet er resultatet av en rekke tekniske og vitenskapelige oppdagelser gjennom flere århundrer. Allerede på 1000-tallet beskrev Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (Alhazen) (965–1040) prinsippene bak camera obscura (hullkameraet). Senere ble ulike lysfølsomme sølvforbindelser kjent gjennom arbeidet til blant andre Albertus Magnus (1139–1238) og Georges Fabricius (1516–1571). I 1568 beskrev Daniele Barbaro bruk av diafragma i optiske systemer, og i 1694 dokumenterte Wilhelm Homberg hvordan lys påvirker enkelte kjemiske forbindelser.

Fotografiet som praktisk anvendbar prosess ble utviklet i løpet av 1820-årene gjennom eksperimenter med lysfølsomme kjemikalier. Det eldste bevarte fotografiet, View from the Window at Le Gras, ble fremstilt i 1826 av Joseph Nicéphore Niépce. Bildet hadde en eksponeringstid på åtte timer, noe som gjorde metoden lite praktisk. Niépce innledet senere et samarbeid med Louis Daguerre. Arbeidet bygde blant annet på oppdagelsen til Johann Heinrich Schultz i 1724, at en sølv- og krittmikstur mørkner når den blir eksponert for lys. Etter Niépces død i 1833 videreutviklet Daguerre prosessen og presenterte i 1839 daguerreotypiet, den første fotografiske metoden som fikk utbredt praktisk anvendelse.

Den brasilianske oppfinneren Hercules Florence utviklet i 1832 en fotografisk prosess som han kalte «photographie». Metoden ble utviklet omtrent samtidig med de tidlige fotografiske eksperimentene i Europa. Samtidig arbeidet den britiske forskeren William Fox Talbot med egne fotografiske metoder basert på lysfølsomme sølvforbindelser. Etter offentliggjøringen av daguerreotypiet videreutviklet Talbot sin prosess, og i 1841 presenterte han kalotypien, en negativ-positiv-metode som gjorde det mulig å fremstille flere kopier av samme bilde. John Herschel bidro også til fotografiets tidlige utvikling. Han beskrev cyanotypiprosessen i 1842, en teknikk som senere ble brukt til fremstilling av blåkopier, og innførte begrepene «fotografi», «negativ» og «positiv», som fortsatt brukes.

Fargefotografi

Helt siden fotografiets tidlige år ble det eksperimentert med ulike metoder for fargefotografering. Prinsippet bak trefargefoto, basert på additiv fargeblanding gjennom røde, grønne og blå filtre, ble beskrevet teoretisk av James Clerk Maxwell i 1855 og demonstrert i praksis av Thomas Sutton i London i 1861.

Ved trefargefotografering tas tre separate eksponeringer av motivet gjennom røde, grønne og blå filtre. Etter fremkalling kan bildene kombineres slik at et fargebilde oppstår. Metoden var teknisk krevende og fikk aldri noen utbredt praktisk anvendelse. Den norske fotografen Harald Renbjør (1889–1956) var blant pionerene innen fargefotografering i Norge og arbeidet med trefargefoto og andre fargefotografiske teknikker gjennom store deler av sitt liv.

I 1907 introduserte brødrene Lumière Autochrome, den første kommersielt vellykkede prosessen for fargefotografi. Autochrome besto av en glassplate dekket med mikroskopiske korn av potetstivelse farget oransjerøde, grønne og blåfiolette. Kornene fungerte som et fargefilter, og over dette laget ble det påført en lysfølsom fotografisk emulsjon. Metoden gjorde det mulig å fremstille fargebilder, men krevde forholdsvis lange eksponeringstider. Etter hvert som fargefilm på fleksibelt filmmateriale ble utviklet i 1930-årene, mistet Autochrome gradvis sin betydning. Filmene var enklere å bruke, krevde kortere eksponeringstider og var langt lettere å transportere enn de skjøre glassplatene.

Digital fotografering og kamerautstyr integrert i mobiltelefoner har ført til en kraftig økning i antallet fotografier som tas og deles.

Ved tradisjonell filmfotografering må filmen fremkalles før bildene kan vurderes og kopieres. Dette gjør prosessen både mer tidkrevende og kostbar enn digital fotografering. Overgangen til digitale opptakssystemer har derfor gjort fotografering mer tilgjengelig for et bredere publikum.

Fotografier lagres i dag ofte digitalt på mobiltelefoner, datamaskiner eller i skytjenester, men mange velger også å fremstille dem i fysisk form. I tillegg til tradisjonelle papirkopier kan fotografier produseres på materialer som lerret, akrylglass og aluminium.

Overgangen fra fotoalbum til digitale bildesamlinger har samtidig reist spørsmål om langtidslagring, organisering og tilgjengeliggjøring av fotografier.

Fotografier utgjør også en viktig del av kulturarven og bevares av arkiver, biblioteker, museer og andre kulturinstitusjoner. Gjennom digitalisering har store mengder fotografisk materiale blitt tilgjengelig for forskning, undervisning og allmennheten gjennom nettbaserte arkiver, museumsdatabaser og åpne mediearkiver.

I Norge forvaltes betydelige fotosamlinger blant annet av Nasjonalbiblioteket og Preus museum. Eksempler på nettbaserte fotosamlinger er DigitaltMuseum, Nasjonalbibliotekets digitale samlinger og Wikimedia Commons.

Manipulasjon og autentisitet

Fotografiet bygger på en fysisk registrering av lys fra et motiv og har derfor tradisjonelt blitt oppfattet som en direkte gjengivelse av virkeligheten. Det ferdige bildet påvirkes imidlertid av fotografens valg av blant annet utsnitt, perspektiv, tidspunkt og eksponering. Siden mediets tidlige år har fotografier dessuten kunnet manipuleres gjennom retusjering, montasje og andre former for etterbehandling. Tidligere ble slike endringer utført i mørkerommet eller direkte på negativer og kopier, mens de i dag vanligvis skjer ved hjelp av digital programvare.

Utviklingen av kunstig intelligens og generative bildemodeller har gjort det mulig å skape bilder som kan være vanskelige å skille fra fotografier av virkelige hendelser. Dette har ført til økt oppmerksomhet omkring fotografiers autentisitet, troverdighet og verdi som dokumentasjon.

Juridiske forhold

Fotografering og publisering av fotografier reguleres av ulike lover og regler, som varierer mellom land. I Norge omfatter dette blant annet opphavsrett, personvern og retten til eget bilde. Fotografen kan ha opphavsrett til selve fotografiet, mens avbildede personer i mange tilfeller har vern mot at bildet offentliggjøres uten samtykke.

Reglene har særlig betydning ved publisering av portretter, pressebilder, reklamebilder og fotografier i sosiale medier. Spørsmål om fotografering på offentlig sted, bruk av bilder i kommersiell sammenheng og publisering av bilder av barn er blant temaene som ofte behandles innen fotografirett.

Fotoutstyr

Fotografisk utstyr omfatter blant annet kameraer, objektiver, stativer, blitser og filtre. Kameraets innstillinger og objektivets egenskaper påvirker hvordan bildet registreres og gjengis. Viktige funksjoner er blender (objektivets lysåpning), lukkertid, ISO (kameraets lysfølsomhet), hvitbalanse (tilpasning til lyskildens fargetemperatur), lysmåling og autofokus.

Dronefoto

Dronefotografi er fotografering fra ubemannede luftfartøy, vanligvis små kameradroner. Metoden brukes blant annet innen landskapsfotografi, eiendomsfoto, dokumentasjon av bygge- og anleggsprosjekter, naturkartlegging, nyhetsfoto og filmproduksjon.

Bruken av droner gjør det mulig å fotografere motiver fra luften uten fly eller helikopter, men er underlagt regler for luftfart, sikkerhet og personvern.

Analog fotografering

Ved tradisjonell fotografering registreres bildet på en lysfølsom film. Etter eksponeringen fremkalles filmen kjemisk og fikseres for å gjøre bildet permanent og lysstabilt. Den ferdige filmen kan være et negativ eller et positivt lysbilde (dias). Fotografiske papirkopier fremstilles vanligvis ved å eksponere lysfølsomt papir med et negativ, slik at det dannes et positivt bilde. Prosessen består derfor normalt av to trinn: fremstilling av et negativ og deretter kopiering til et positivt fotografi.

Selv om digital fotografering i dag dominerer markedet, brukes fotografisk film fortsatt av entusiaster og kunstnere. Dette har blant annet bidratt til interesse for uttrykksformer som lomografi.

Digital fotografering

Ved digital fotografering erstattes den fotografiske filmen av en lysfølsom bildebrikke og digital lagring. Bildebrikken består av et stort antall lysfølsomme sensorelementer (piksler eller bildepunkter) som registrerer lysintensiteten og omdanner den til elektroniske signaler. Signalene behandles av kameraets bildeprosessor og lagres som en digital bildefil på et minnekort eller annet lagringsmedium.

De fleste digitale kameraer har en innebygd datamaskin som behandler rådataene fra bildebrikken og genererer bildefiler i formater som JPEG eller ulike RAW-formater. Bildene kan vises på kameraets skjerm eller overføres til en datamaskin eller annen enhet for lagring, behandling og redigering ved hjelp av bildebehandlingsprogramvare.

Portrettfoto

Portrettfoto omfatter blant annet enkeltportretter, gruppeportretter, familiefotografier og selvportretter (selfier). Portrettfoto er en av fotografiets eldste sjangre og har eksistert siden fotografiets tidlige år. Som i malerkunsten er portrettet en sentral uttrykksform, der hovedformålet er å avbilde en person. I tillegg til å gjengi modellens utseende søker portrettfotografiet ofte å formidle personlighet, karakter, stemning eller andre individuelle trekk.

Familiefoto

Familiefotografier er populære. Før i tiden var disse gjerne av flere generasjoner med foreldre og barn pent oppstilt. Senere er det blitt vanlig med mer uformelle fotografier.

Selfie

Etter at mobiltelefoner med kamera ble vanlig, ble selfier en populær form for selvportrett. En selfie er et fotografisk selvportrett, som regel tatt med mobiltelefon eller webkamera. Fenomenet er nært knyttet til sosiale medier, hvor slike bilder ofte deles. Begrepet selfie stammer fra engelsk self («selv»).

Gruppefoto

Gruppefoto ble tidlig en utbredt form for fotografi. Slike bilder viser gjerne skoleklasser, kommunestyrer, idrettslag, foreninger og ansatte ved bedrifter.

Naturfoto

Naturfotografi omfatter fotografering av planter, dyr og naturmiljøer. Dyre- og fuglefotografi stiller ofte store krav til utstyret, siden lange teleobjektiver og skjul kan være nødvendig for å komme tett på motivene uten å forstyrre dem.

Moderne naturfotografer bruker ofte mye tid på planlegging og etterarbeid. Innen dyre- og fuglefotografi legges det gjerne ned betydelig arbeid i å finne gode lokaliteter, bygge skjul, tilrettelegge omgivelser og benytte åte eller fôr der dette er tillatt.

Landskapsfoto

Landskapsfotografi omfatter fotografering av natur- og kulturlandskap, ofte med vekt på lys, vær, årstid, komposisjon og romvirkning. Landskapsfoto krever ofte planlegging for å utnytte lysforhold, utsiktspunkter, værfenomener og årstidsvariasjoner. Samtidig kan sjangeren utøves med relativt enkelt utstyr og har derfor lenge vært en av fotografiets mest utbredte sjangre. Tidligere var det ofte spesialiserte naturfotografer som reiste rundt for å dokumentere landskap og naturmiljøer. Senere fulgte postkortfotografene, som fotograferte severdigheter og naturskjønne områder over hele landet.

Makrofoto

Makrofotografi er fotografering av svært små motiver i stor forstørrelse. Sjangeren brukes blant annet til fotografering av insekter, blomster, mineraler og andre detaljer som er vanskelige å se med det blotte øye. I faglig sammenheng brukes betegnelsen makrofotografi vanligvis om opptak der motivet avbildes på bildebrikken i naturlig størrelse (1:1) eller større.

Astrofoto

Astrofotografi er fotografering av objekter på nattehimmelen, som stjerner, planeter, kometer, galakser og tåker. Fotografene benytter ofte teleskoper og lange eksponeringstider for å registrere svakt lys. Ekvatorialmonteringer brukes for å motvirke effekten av jordens rotasjon.

Aktfoto

Aktfotografi er fotografering av den nakne menneskekroppen som motiv. Sjangeren har lange tradisjoner innen kunstfotografi og utforsker ofte kroppens form, proporsjoner og uttrykk gjennom lys og komposisjon.

Arkitekturfoto

Arkitekturfotografi omfatter fotografering av bygninger, interiører og andre menneskeskapte konstruksjoner. Fotografene søker ofte å framheve bygningens form, materialbruk, romvirkning og forhold til omgivelsene.

Stilleben

Stillebenfotografi er fotografering av livløse objekter arrangert av fotografen, på lik måte som ved stillebenmaleri. Motiver kan være alt fra blomster, frukt og gjenstander til produkter og kunstobjekter, og sjangeren gir stor kontroll over lyssetting, komposisjon og motivoppstilling. Betegnelsen stilleben er avledet av nederlandsk stilleven og tysk Stillleben, som begge betyr «stille liv».

Reisefotografi

Reisefotografi omfatter fotografering av steder, mennesker, kultur, hverdagsliv og landskap med sikte på å formidle områder som er ukjente eller lite kjente for betrakteren. Sjangeren kombinerer ofte elementer fra flere fotografiske uttrykk og kan omfatte både dokumentariske og kunstneriske tilnærminger. Reisefotografi inngår ofte i reportasjer og reiseskildringer, der bildene bidrar til å dokumentere og formidle opplevelser, miljøer og kulturelle forhold.

Konsertfoto

Konsertfotografi omfatter fotografering av konserter, festivaler og andre musikkarrangementer. Fotografene arbeider ofte under krevende lysforhold med store kontraster, skiftende scenelys og høy aktivitet på scenen.

Sportsfoto

Sportsfotografi omfatter fotografering av idrett og fysisk aktivitet. For å fange raske bevegelser og avgjørende øyeblikk benyttes ofte kameraer med høy serieopptakshastighet og lyssterke teleobjektiver.

Gatefoto

Gatefoto er en form for dokumentarfoto der fotografen skildrer mennesker, situasjoner og hendelser i det offentlige rom, både i hverdagslivet og under offentlige arrangementer. Sjangeren bygger ofte på spontane observasjoner og uoppstilte motiver. Fotograferingen kan reise spørsmål knyttet til personvern, retten til eget bilde og etiske vurderinger omkring publisering.

Pressefoto

Pressefotografi dokumenterer hendelser, personer og samfunnsforhold. Bildene publiseres blant annet i aviser, magasiner, bøker og digitale medier, og har som mål å formidle informasjon eller dokumentere virkeligheten. Innen pressefotografi legges det vekt på at bildene skal gi en troverdig framstilling av motivet, og etterbehandling begrenses av etiske retningslinjer og redaksjonelle krav.

Reklamefoto

Reklamefotografi brukes i markedsføring av produkter, tjenester, virksomheter eller merkevarer. Bildene benyttes blant annet i annonser, brosjyrer, nettbutikker, plakater og digitale medier. Formålet er å presentere motivet på en måte som vekker oppmerksomhet og fremhever bestemte egenskaper, verdier eller assosiasjoner.

Reklamebilder blir ofte tatt i studio, men også på arbeidsplasser og i virksomheters egne lokaler. Etterbehandling og retusjering er vanlig. I Norge skal reklame der en persons kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, merkes etter reglene i markedsføringsloven.

Mat-, mote- og produktfotografi er vanlige former for reklamefoto.

Portrettfoto

Portrettfotografering omfatter fotografering av enkeltpersoner eller grupper på oppdrag.

Portrettfoto kan utføres i studio, hjemme hos kunden eller på en valgt lokasjon. Fotografen arbeider ofte med lyssetting, posering, bakgrunn og komposisjon for å fremheve personens utseende, personlighet eller rolle.

Vanlige former for portrettfoto er familie-, skole-, konfirmasjons-, graviditets-, bryllups- og bedriftsfotografering. Bildene brukes blant annet som minner, dokumentasjon, profilbilder og pressebilder.

Eiendomsfoto

Eiendomsfotografi brukes til markedsføring og dokumentasjon av boliger, næringsbygg og andre eiendommer. Fotografene arbeider ofte med vidvinkeloptikk, lyssetting og bildebehandling for å gjengi rom, planløsning og lysforhold på en mest mulig attraktiv og informativ måte. Fotograferingen omfatter både interiør- og eksteriørbilder, og det benyttes ofte drone eller kamera montert på teleskopstang for å vise bygninger og eiendommer fra et høyt kamerastandpunkt.

Reprofoto

Reprofotografi er den delen av reprografien som bygger på fotografiske metoder. Det omfatter fotografisk gjengivelse av todimensjonale originaler, som dokumenter, tegninger, fotografier, kart, trykksaker og kunstverk. Formålet er å lage en mest mulig nøyaktig kopi med korrekt utsnitt, skarphet, fargegjengivelse og jevn belysning.

Reprofotografi brukes blant annet i trykkeribransjen, ved digitalisering av arkivmateriale og i dokumentasjonsarbeid ved museer, biblioteker og kunstgallerier. Ved fotografering av kunstverk legges det særlig vekt på å unngå perspektivforvrengning, refleksjoner og fargeavvik.

Medisinsk foto

Medisinsk fotografi brukes til dokumentasjon, forskning og undervisning innen helsevesenet. Fotografiene kan vise pasienter, sykdomstilstander, kirurgiske inngrep eller medisinske prøver, og må ofte oppfylle strenge krav til nøyaktighet, personvern og samtykke.

Kriminalteknisk foto

Kriminalteknisk fotografi brukes til dokumentasjon av åsteder, gjenstander, spor og skader i forbindelse med etterforskning av straffesaker. Formålet er å registrere forhold på en mest mulig nøyaktig og etterprøvbar måte slik at fotografiene kan brukes som dokumentasjon og bevismateriale.

Fotograferingen omfatter blant annet oversiktsbilder, detaljbilder og nærfotografi av spor som fingeravtrykk, fotavtrykk og biologiske spor. Arbeidet stiller strenge krav til nøyaktighet, dokumentasjon og bevaring av bildenes integritet.

Fotokunst er fotografi skapt som et kunstnerisk uttrykk, der fotografiet brukes som medium for å formidle ideer, budskap, stemninger eller følelser. Dette skiller seg fra dokumentarfotografi og fotojournalistikk, hvor hovedformålet er å dokumentere personer, hendelser eller forhold i virkeligheten.

Norske utøvere innen fotokunst omfatter blant andre Kåre Kivijärvi, Vibeke Tandberg, Tom Sandberg og Mette Tronvoll.

Den som tar fotografier blir omtalt som fotograf. Yrkesfotografer arbeider blant annet innen presse, reklame, portrett-, kunst- og naturfotografi. Tittelen «fotograf» er ikke beskyttet i Norge.

• What Is Commercial Photography? Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine., Steve’s Digicams
• Hellesylt, Gunnulv: Mediekommunikasjon 1. Aschehoug, 2009

• (en) Photography – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Photography – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Søkbar digitalkopi av Teknologisk forlags store bok om fotografi av John Hedgecoe, utgitt 1995
• Søkbar digitalkopi av Foto for begynnere av Michael Langford, utgitt av Schibsted 1995
• Trefargefoto av Harald Renbjør hos digitaltmuseum.no; besøkt 21.10.2013