Tannatt William Edgeworth David (1858–1934) var en britisk-australsk geolog og professor.
David ble ansatt ved de geologiske undersøkelser i New South Wales i 1882, og var i perioden 1891-1924 professor i geologi ved universitetet i Sydney. I 1897 ledet han Royal Societys ekspedisjon til Elliceøyene for dypboringer på koralløya Funafuti, og i 1907-09 deltok han i Ernest Shackletons Antarktisekspedisjon og ledet gruppen som nådde den magnetiske Sydpolen. Han utførte en rekke arbeider innen ulike grener av Australias geologi på samme måte som innen det antarktiske områdets. Han ble i 1900 medlem av Royal Socitety og mottok en rekke geologiske priser og medaljer, deriblant Bigsbymedaljen 1899, Wollastonmedaljen 1915 og Clarkemedaljen 1917.
Da første verdenskrig brøt ut viet han seg først til det organisatoriske arbeidet i hjemlandet, men i 1916 gikk han inn i aktiv tjeneste i de britiske styrkene i Frankrike, hvor han ble geologisk rådgiver for den britiske kommandoen. På krigsgeologiens område utførte han store arbeider i Frankrike, og spesielt gjaldt dette avleding av vann i det terrenget der de store angrepsposisjonene ble holdt. I militærtjenesten avanserte han til oberstløytnant og fikk i 1920 ridderverdighet.
Kilder
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra David, sir Tannatt Willis Edgeworth i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
