Bann

2 min read
In 37 languages
2 images
On the map

All data from the card 2

Lengde: 190 km
Munning: Atlanterhavet ved Portstewart

Bann (irsk: An Bhanna, «Gudinnen») er en av de lengste elvene i Nord-Irland, dens lengde, Øvre og Nedre Bann kombinert, er 129 km. Imidlertid er den totale lengden på elven Bann, som også omfatter dens løp gjennom den 30 km lange innsjøen Lough Neagh 159 km. En annen lengde av elven Bann er 145 km. Elven slynger seg fra det sørøstlige hjørnet av Nord-Irland til nordvestkysten, og stopper i midten for å utvide seg til Lough Neagh. Banns nedslagsfeltet av vann har et område på 5 775 km2. Elven Bann har en gjennomsnittlig utslippshastighet på 92 m3/s.

Beskrivelse

Elven har spilt en viktig rolle i industrialiseringen i Nord-Irland, særskilt i linindustrien. I dag er fiske av laks og ål de viktigste økonomiske egenskapene til elva. Elven brukes gjerne som en skillelinje mellom de østlige og vestlige områdene i Nord-Irland, ofte kalt «Bann-skillet». Byer, råd og bedrifter «vest for Bann» blir ofte sett på som å ha mindre investeringer og offentlige utgifter enn de øst for. Det blir også sett på som et religiøst, økonomisk og politisk skille, med katolikker og irske nasjonalister i flertall i vest, og Ulster-protestanter og unionister i flertall i øst; og med finans- og industrihovedstaden Stor-Belfast i øst, med vest for Bann som mer preget av rurale områder med hovedsakelig landbruk.

Nedslagsfeltet i Lough Neagh drenerer 43 % av landmassen til Nord-Irland, samt noen grenseområder i republikken Irland, alt i Ulster. Elveverket DfI Rivers styrer vannstanden i innsjøen ved hjelp av en sperre ved Toome. Den nåværende dreneringsordningen ble utviklet av sivilingeniøren major Percy Shepherd og ble aktivert av lovebestemmelsen Lough Neagh og Lower Bann Drainage and Navigation Act (Nord-Irland) 1955. Nivåene er regulert mellom 12,45 meter og 12,6 meter over Ordnance Datum, som definert i Lough Neagh (Levels) Scheme 1955 (som korrigert).

Historie

Klaudios Ptolemaios' Geographia på 100-tallet e.Kr. beskrev en elvmunning kalt for Αργιτα (Argita, "shining") som er siden blitt tatt til inntekt for å referere til elven Bann., referring to the Bann.

Ifølge akademikeren C. Michael Hogan er elvdalen til Bann og dens omgivelser et bosetningsområde for noen av de første menneskelige ankomstene til Irland etter siste istids maksimum.

Det finnes også en elv med samme navn i republikken Irland som renner sør for Dublin i grevskapet Wexford.

Litteratur

Cumberlidge, Jane (2002): The Inland Waterways of Ireland. Imray Laurie Norie and Wilson. ISBN 978-0-85288-424-9.
Delany, Ruth (2004): Ireland's Inland Waterways. Appletree Press. ISBN 978-0-86281-824-1.
McCutcheon, W.A. (1965): The Canals of the North of Ireland. David and Charles. ISBN 978-0-7153-4028-8.