En anapest er en versefot som består av to trykklette stavelser foran en trykktung, som i anapest eller parabol.
Et eksempel på en strofe med overveiende anapestisk versemål er Herman Wildenveys En sommerdag:
- Det var på en dag, det var sol etter regn,
- og det dryppet og glitret fra løvverk og hegn
- at jeg gikk meg en tur og tok varsel og tegn:
- Jeg så frukthagetrær,
- hvis begynnende bær
- hang i embryoform over hegnet,
- og den blomstrende by
- lå som svøpt i en sky
- av slik regnbueprakt etter regnet.
I klassisk gresk litteratur består en anapest av to korte stavelser foran en lang.
Se også: