factograf
NN

Kornerupin

Kornerupin
All data from the card 20
Kategori
Sorosilikat
Kjemisk formel
(Mg,Fe2+)4(Al,Fe3+)6(SiO4,BO4)5(O,OH)2
Strunz-klassifisering
09.BJ.50 VIII/B.31-10 (8 ed)
Dana-klassifisering
58.01.01.01
Krystallsymmetri
Ortorombisk dipyramidalH-M-symbol: (2/m 2/m 2/m) Romgruppe: C mcm
Einingscelle
a = 15.99 Å, b = 13.7 Å, c = 6.7 Å; Z=4
Farge
fargelaus, kvit, grå, grønaktig, blåaktig, brun, svart
Krystallform
prismatisk krystallar, strålande, massiv, trådaktig
Krystallsystem
Ortorombisk
Kløyv
god på {110}
Mohs hardleiksskala
6 til 7
Glans
glasaktig
Strekfarge
Kvit
Transparens
Gjennomsiktig til gjennomskineleg og ugjennomsiktig
Spesifikk vekt
3.29 - 3.35
Optiske eigenskapar
Toaksa (-)
Brytingsindeks
nα = 1.660 - 1.671 nβ = 1.673 - 1.683 nγ = 1.674 - 1.684
Dobbeltbryting
δ = 0.014
Pleokroisme
X = fargelaus til grøn; Y = fargelaus, bleik brungul, bleik gulaktig grøn; Z = bleik brungrøn, grøn, lys ravgul
2V-vinkel
Målt: 3° til 48°

Kornerupin er eit relativt sjeldan mineral, som oftast med gulgrøn til mørkegrøn farge. Finst i visse metamorfe bergartar.

Edelsteinskvalitet er kjent frå Madagaskar. Det er kjemisk eit hydroksylhaldig borosilikat av magnesium og aluminium, Mg4(Al,Fe)6(Si,B)4O21(OH), med rombisk symmetri. Kornerupin er ein verdifull edelstein, når han finst i gjennomskineleg grøn- og gulfargar. Den smaragdgrøne varieteten er særskild ettertrakta.

Mineralet vart først skildra i 1884 etter ein førekomst i Fiskernæs sørvest på Grønland. Han vart kalla etter den danske geologen Andreas Nikolaus Kornerup (1857–1883).

I Noreg er det funne i Bamble-traktene og på Modum.

Kjelder

  • Kornerupin. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/kornerupin.

Read next

In 13 languages

Text from Wikipedia, CC BY-SA 4.0 · Source article